thumb 1 Kydlestuvinger paa TjellesvikTjellesvik og Eike

I ei lita bukt sør for hyttefeltet på Neset kan man gå i land. Her er også ei lita, offentlig badestrand og god brygge.

Turmulighetene er mange, men ingen løyper er merket. Skogsveien opp fra Tjellesvik forbi vakre Litlehei inn til Ystemyr og Lomstjønn, er absolutt å anbefale. På veien forbi Litlehei, rett opp av Tjellesvik, passerer du Misjonstykket. Her arbeidet kvinnene på Strannen til inntekt for misjonen.

Ved den gamle husmannsplassen Ystemyr ligger «Badnatjelda». Når skodda står så tett at du kan skjære i den,er det mulig å høre barnegråt fra kjelda, sies det. Det er flere hundre år siden noen hentet vann fra kjelda, og den holder på å gro igjen, men gråten kan du vist ennå høre. Vi blir med dette minnet om en gammel tragedie, en ulykke som ingen tåke kan skjule. Folket på Ystemyr døde ut, og Tjellesvik overtok. I gamle gårdsdokumenter kan vi lese om «Ystemyrskatten». Det var en avtale mellom gårdene på Tjellesvik om bruken av Ystemyr.

Fra Tjellesvik kan man gå den gamle rideveien, Bubrekka, nordover til Skålandsvika, eventuelt opp på toppen av Haukeneset.. Det tar bare en dryg halvtime. Ved hovedveien 100 meter nord for Tjellesvik er det et meget godt vedlikeholdt felt med tjydlestuvinger. Det er sjelden å se i disse dager.

En annen mulighet er å gå langs veien sørover mot Eike. Da passerer du ungdomshuset på Strannen. Der har det foregått mye «lått og løye». Men her skjedde det også en tragisk hendelse under krigen. Et tysk sjøfly måtte i 1943 nødlande i Lundevannet. Av en eller annen grunn ble det forlatt der. Tyskerne satte ut vakter over flyet. De holdt til på ungdomshuset. En av disse tyske soldatene tok livet sitt her denne vinteren. Dette var ved juletider , han hadde fått nok av Norge og lengtet etter familien heime i Tyskland. I forbindelse med renovering av huset, oppdaget man et stort tysk hakekors malt i taket inne i salen. Et kulehull er også et taust vitne om den tragiske hendelsen.

Forsetter man forbi Eike kommer man til Slettevoll. Her ligger Eike skolehus fra 1892. Det gamle skolehuset er godt tatt vare på, og ennå holdes det basarer i kjelleren. Det er mulig å komme inn i både ungdomshus og skole ved å gjøre avtale med turistansvarlig i kommunen.

Utenfor Slettevoll ligger Holsundskjæret, i dag så vidt synlig på grunn av reguleringen av Lundevannet. Innenfor går Holsundet, et nokså trangt løp. Her var det viktig å ro. Det fulgte lykke med det. Derfor søkte kirkebåtene å ta seg fram her, og brudebåten forsømte det aldri.

Et sagn fra Eike hentet fra bygdeboka:
I gammel tid lå husene i tett klynge. I 1750 brant alt opp, og det bar såleis til: I lang tid hadde det bodd en nisse på gården. Og det var greitt nok. Men så ble han fornærmet for et eller annet og skapte seg rent umulig, så elten og fanten at det ikke var til å holde ut. Da ble gårdsfolket enige om å jage ham vekk. De fant nissen, og han rømte avsted så fort de små bena kunne bære ham. For å skremme ham skikkelig, skjøt de etter ham. 8 dager etter gjorde han i stillhet en snarvisitt innom gården igjen og satte ild på alt i hop. Denne ulykken kan tidfestes. Hvem som ledet etterforskingen etter brannen, er ikke fortalt.

Det sies at det bodde en konge, Halvdan, på Eike. Han var en foregangsmann i jordbruket. Kålgaråkeren viser hvor dette var. Kongens slekt skal ha bodd i ubrutt linje på gården. På bruk nummer 1 fantes et gammelt tinnfat etter denne kongen. Fatet skulle han ha fått i gave fra kong Sverre for hjelp og støtte i forbindelse med et besøk i Lund på denne tiden. Det hadde gått i arv gjennom mange generasjoner, men ble midt på 1900-tallet smeltet om til loddetinn. Flere gravhauger dokumenterer at det har bodd storfolk på Eike.

Eikegården er ellers kjent for dyktige bødkere og fruktdyrkere. De varme bakkene opp fra Lundevannet gjorde at Grev Moltke- pærer eller Franskmann-epler var viden kjent.