thumb 1 nokkenFerdsel ved Lundevann

Vannveiene bandt folk sammen og la grunnlaget for framveksten av bebyggelsen langs Lundevannet.

 Tømmeret langs kysten ble på 1500-tallet hugget ut, og man var snart avhengige av vannveiene innover landet for å få ut det verdifulle furu og eiketømmeret.

For lokalbefolkningen på Strannen betydde Lundevannet veldig mye før veien ble bygd ut tidlig på 1900-tallet. Det kom ikke kjørevei til Elve før i 1939. Robåtene ble brukt hver søndag til kirken på neset ved Lund Prestegård. Her hadde hver gård sin lille båtstø. Disse er i dag for det meste fyllte igjen. Noen få er synlige nedenfor prestegården. Ved gravhaugene på prestegården ligger ei nausttuft som er 6 meter bred og 10 meter lang. Her har nok et lite skip ligget i vikingetida. Vi vet lite om båtkulturen i Lundevann, men det står ennå rester etter naust i Elve og ved Nedre Drivdal. I Tjellesvik ble det også bygd båter.

De viktigste krysningspunktene var ved Allestad, Øvstefjellså og Flikkeid.
Det har også vært mange tragiske hendelser. I midten av desember 1873 gikk et voldsomt uvær over Sør-Norge. Det skjedde mange forlis. Denne natten omkom 8 mennesker i Lundevann og Lafjorden ved Flekkefjord. Blant annet gikk en båt fra Haughom, lastet med bark og tønnestav som skulle losses ved Flikkeid rundt, og tre omkom. En greidde seg fordi han klarte å klore seg fast mot en fjellvegg. En annen båt kom til og fikk ham opp.
Ved Prestesteinen i Tronvik skal det i følge Lunds historie ha druknet 7 prester som var på et møte i embeds medfør på Moi.

Nøkken
I 1883 ble det vedtatt å kjøpe seg dambåt til bruk i Lundevannet. Lunde Dampskibsselskab ble stiftet, og båten ble hentet fra Mandalselven. Den ble kjørt rundt kysten, inn Løgene, og slept opp bakkene fra Flikka og ned bakkene igjen til Lundevann. Her skulle den bli i 70 år. Prisen var 6000 kroner for båten. Nøkken var en jernbåt, bygd i London og med en compound dampmaskin på snautt 15 hester. Ruten kom i gang og etter hvert gikk Nøkken to turer daglig til Elve. Den mest kjente skipperen på Nøkken var Eilert Hognestad. Det kostet 50 øre å ta båten til Elve de første årene. Fra Moi til Skåland 15 øre.

I protokollene er det lett å lese hva Nøkken fraktet foruten folk og dyr: Tønner, bark , og produkt fra stol- og snelleproduksjon på Moi. Hovedbasen for Nøkken var Nygård Brygge på Moi. Det ble bygd brygger langs hele Lundevannet og Nøkken skulle få stor betydning for befolkningen rundt vannet helt fram til krigen. Nå kunne man ta båt fra Tjellesvik til Flikkeid og tog videre til Flekkefjord. Det var et stort framskritt, og båten gikk faktisk med overskudd de første årene. Endestasjonen var Åna-Sira.

Utover på 1900-tallet tjente båten mindre penger og den ble solgt til et nytt selskap Nøkken Dampskibsselskab A/S. Etter hver ble båten ombygd og fikk ny moderne RAP-motor på 18 hestekrefter. Hognestad sluttet i 1908 som skipper, men båten fortsatte å gå. Med den nye motoren tok det bare 1 time og 20 minutt fra Moi til Elve. I 1917 fikk selskapet navnet Aktieselkapet Nøkken. Nå var økonomien elendig og takstene ble forhøyet med 50%.

Båten fortsatte også etter at veien langs Strannen ble ferdig. Torvald Hamre, som hadde arbeidet på Nøkken, kjøpte den til slutt for 800 kroner og drev den parallellt med Hamres Bilruter helt fram til 1953 uten å tape større penger på den.
Båten ble etter hvert satt på land nedenfor Nygård skole og delvis hugget opp. I dag er det meste borte – bare historien lever.

Flekkefjordsbanen.
I 1904 ble det åpnet ny smalsporet jernbane fra Flekkefjord til Egersund. Jernbanen sammen med dampbåten Nøkken, fikk stor betydning for befolkningen langs Lundevann. Nå ble det enda enklere å komme seg til byen for å selge sine produkter eller handle. Særlig stasjonene på Moi, Sirnes og Flikkeid ble viktige. Flekkefjordsbanen er et kunstverk i stein, og for å få oppleve noe av det fineste må du ut med båt i Lundevannet.

Stasjonsbygningene fulgte den tids moteretning og er satt opp i jugendstil. Det var de kjente jernbanearkitektene Paul og sønnen Paul Armin Due som tegnet bygningene. I dag er det bare igjen Moi stasjon, Heskestad stasjon og Helleland stasjon. Det står i tillegg et vanntårn på Flikkeid og et par bygninger i Flekkefjord. Endestasjonene i Flekkefjord og Egersund er begge revet. I 1990 ble banen lagt ned og har kun vært i bruk ved et par anledninger. Men Flekkfjordbanens venner gjør en stor innsats med dresinkjøring fra Flekkefjord. I 2011 ble banelegemet fredet ved enkeltvedtak. Så kanskje er det et lite håp om ny drift en gang i fremtiden?

Kart som viser trafikk på og ved Lundevannet