thumb bakke kirke02Bakke kirke

Bakke kirke fra 1757 er den eldste kirken i regionen.

Byggingen av kirken ble gjennomført over en del år, men en regner at den "nye" kirken sto ferdig i 1757. Kirken var nå blitt restaurert og fått 400 sitteplasser samt galleri. Den var nå en korskirke.

I perioden fra 1661 til 1723 står det i en del dokumenter at kirken i Bakke er i dårlig forfatning og at den trengte oppussing. Bygdefolket ble anmodet om å komme med gaver i form av penger, tømmer og arbeid for å få utført arbeidet. Dette ble gjort, kirken fikk et tilbygg og ble langkirke. Så ble kirken altså ferdig ombygd til korskirke i 1757.

En bok om "De norske stavkirker" fra 1892 står det om Bakke kirke eller "Siru kirkja". I boken står det at stavkirken sto helt til 1663. Stavkirker som ble bygget rundt om Flekkefjord var av "Valdrestypen". Det er derfor naturlig å anta at Bakke stavkirke var av denne typen.

Bakke kirke feiret i 2007 250 års jubileum som bygdas korskirke. Markeringen ble feiret med arrangementer hele året. Kjente personer fra kirkelige miljøer gjester bygda til både sang og taler i arrangementene. Berge Furre, Sondre Bratland og Karsten Isaksen var med å markere jubileet sammen med unge og eldre mennesker i lokalmiljøet. Avslutningen av jubileumsåret ble markert med en radiooverført jubileumsgudstjeneste der alle prestene i prestegjeldet og biskop Olav Skjævesland var med.

Sagnet om Hyremannshella

Ved Bakke kirke ligger det ei helle med en stein på. Her er årstallet 1204 hogd inn. Denne steinhella heter ”Hyremannshella”. Navnet kommer fra et gammelt sagn:
Dette skal ha hendt før ”Svartedauden” som herjet i Norge rundt 1349. Flere utenlandske hirdmenn rømte til Norge fordi de var lyst fredløse. To av disse kom til til Bakke, og det sies at de bosatte seg på Øksendal, den eldste gården i Bakke sogn. På folkemunne ble de kalt ”hyremenn” fordi det gikk ord om at de hadde vært kongens ”hirdmenn”. En hirdmann ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakter.

Det blir fortalt at en av de utenlandske mennene hadde med seg tre store og flate steinheller og mye sølv og gull fra utlandet. Ei helle skulle bli stuebord, ei helle skulle ligge utenfor huset han skulle bo i som dørhelle og ei helle ville han bruke som gravstein til seg selv og sine etterkommere på kirkegården i Bakke. Denne ble i gammel tid oppreist hver gang en fra ”hyremannsætta” skulle gravlegges. Sagnet sier at den eldste mannlig i hvert ledd skulle begraves her. Det har blitt praktisert helt til våre dager. Den siste som ble gravlagt der var Ole Tønnessen Øksendal i 1948, og før han var det hans onkel, Ståle Olsen Øksendal. Graveren på Bakke kirkegård fortalte at det var en masse bein og flere hodeskaller under hella, der særlig en måtte ha vært en stor kjempe.

 

Relaterte turer på UT.no

ico lett fot Vestlandske hovedveg fra Bakke bru til Tronåsen